Ting forandrer seg

Idag har jeg hatt en veldig betenkt og dårlig dag, økonomi,savn,venner,dårlig samvittighet,og bekymring har hatt oppmerksomheten min.Jeg syns det er skremmende og se hvor vanvittig fort ting forandrer seg i mitt og mine nærmeste sine liv. Syns ikke det er lenge siden "femkløveren" var en stor del av livet mitt, vi gjorde masse sammen.Hengte sammen nesten gjennom hele ungdomsskolen,på fritiden og var sammen i helgene.Så kommer videregående og nærmest alt forandres med ett knips! Vi spres,noen flytter,kommer nye mennesker og det velges forskjellige veier. Sakte men sikkert mister man mer og mer kontakten med hverandre, selv om man hadde planlagt å besøke hverandre og holde kontakten hele tiden så er det ikke helt enkelt. Man har tross alt hver sitt liv,på hver sin plass.

Jeg har så dårlig samvittighet for å ikke besøkt mine gamle venner nok og holdt kontakten bedre, dette gjelder særlig en bestemt jente som var en av mine nærmeste venninner i 3 år. Hun flyttet til Bodø etter ungdomsskolen, og all kontakten forsvant og det ble stille fra oss begge. Nylig var vi sammen en kveld, vi pratet og jeg så hvor mye om livet hennes jeg ikke viste om, men det virket som det fremdeles var noe igjen av det gamle vennskapet vårt. Heldigvis! Håper virkelig vi får kontakten tilbake hvis jeg flytter til Bodø til neste år.

Alle er forandret nå,det er vell kanskje ikke rart,men det gjør meg på en måte en smule trist. Savner til tider den gode gamle tiden da vi alle var venner,selv om vi hadde våre krangler, så gikk det som regel bra. Er nå en igjen av "femkløveren" som jeg har god kontakt med, og bra er det. Ville gjort hva som helst for den jenta, hun er helt utrolig og jeg er evig takknemmlig for at jeg enda har henne i livet mitt. Hadde en annen god venninne der, vi har det siste året sklidd mer og mer ifra hverandre. Til dags dato har vi ingen kontakt, har skjedd mye mellom oss så jeg angrer på. Mye jeg gjorde og sa feil, men det var nok ikke bare meg. Men på samme tid har jeg det så bra som jeg ikke har hatt det på lenge, er bare når jeg tenker på henne og situasjonen vår at det ikke føles like godt som det skulle gjort. Kommer nok uansett til å huske henne for alltid og være glad i henne.

Er så spent på hvordan årene fremover blir.. Hva jeg skal gjøre og om jeg mister mine nåværende nærmeste venner også, som vell og merke er noen av de beste og skjønneste på jord. Det er jeg redd for, veldig redd for. Elsker dem. <3